Husets historie
Av Odd W. Williamsen
Eiendommen her består av fire fredete bygninger, som Kristiansund Håndverkerforening har eid siden 1906. Fredningen er fra 1922. Her har det vært mange typer virksomhet: fast møtelokale for frimurerlosjen, frimerke- og myntsamlere, krigsseilere og historielaget. Praktisk undervisning fra yoga til tango, musikkafé og øvelokaler. Mange kammerkonserter og utallige brylluper, begravelser og selskaper. I Brodtkorbgården har det vært mange slags butikker og kontorer. I borgstua var det lenge kunstgalleri.
Restauranten ligger i Christiegården, bygd 1835 der det fra før sto et mindre hus. Eilert Christian Christie, født 1780, arvet sin far byfogd og postmester Johan Christie (som bodde i den seinere Johnsengården ved Vågebakken – Både Eilert og broren, Norges første Stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie, ble født der). Han arvet enda mer fra sin kombinerte svigerfar/onkel, kanselliråd og overveier Hans Rasmus Brodtkorb. Eilert var stor i klippfisk, medstifter av Handelsstandsforeninga, arvet Nerkrana (byens første verft), var væreier på Averøya (Sandøya), saltimportør – i det hele tatt: vel ansett og respektert. Han satt i byens første helseråd og var valgmann.
Både Christie og Brodtkorb drev altså skipsverft, og begge var overveiere, altså klippfiskvrakere og «dommere» i strid om mål og vekt.
Eilert Christie bygde dette huset i 1835, i senempire-stil, da svigerforeldrene kom hjem etter å ha bodd på Sommerro i Surnadal i 26 år (1809-35). Christie bodde i Brodtkorbgården med hustru, barn, husjomfru, tjenestepike og budeie – de hadde jo fjøs og dessuten seter i Roligheten. Christiegården var bygd for selskapelighet. Sønnen Wilhelm F. Christie hadde store juletrefester for barn her midt på 1800-tallet. Han drev med klippfisk og sild. Han mente han kunne høre den stridbare morfaren som «gjenganger» i Brodtkorbgården. Han hørte skritt og banking fra tomt hus.
Christiegårdens stil er inspirert av Napoleon og Karl Johan. Det skulle være tungt og enkelt, med «fylte dører».
De hadde to staller oppover mot Stallbakken. Drikkevann og springvann (fontene) i parken utenfor kom i private trerenner fra landstedet Roligheten (der kirka er nå). Der Kranaveien ble lagt på vestsida av husene, var det opprinnelige en melkekjeller (kjølerom i jordkjeller). Det var melk fra egne kyr og bønder fra Ørlandet i Trøndelag sendte også melk hit for salg. Det var to stabbur; det ene er bevart i Fosnagata. Fjøset i nord og borgstua bygde Håndverkerforeninga om til leiligheter.
Samme år som Eilert bygde her, altså i 1835, satte han også opp ei staselig brygge på Goma, den røde i Dikselveien som vi i dag kaller Hjelkrembrygga. Byggingen ble finansiert med salg av familiens landsted på Ødegård (Øygarn), i dag en del av Vestbase.
Posthus under 2. verdenskrig
Posten flytta inn her umiddelbart etter bombinga tidlig i mai 1940. Husene hadde på mirakuløst vis unngått å bli truffet av bomber, men det var et stort krater etter nedslag i bakgården. Postfunksjonærene var tidlig i gang med organisert motstandsarbeid mot okkupasjonsmakta, men ble avslørt i 1941. Posten brukte nesten hele huset 1940-49.
Håndverkerforeningen hadde eget bibliotek for medlemmene sine, biljard, kortspill og sparekasse. Ute i hagen var det krokket-bane (Pall Mall). Det ble leid ut rom til en teknisk tegneskole på kveldstid, Sjømannsskole og Håndarbeidsskole.
Gatenavnet Hollendergata er til minne om de nederlandske tømmeroppkjøperne på 15- og 1600-tallet. De måtte innom Fosna gård for toll-klarering.
Brodtkorbgården mot Fosnagata
Kanselliråd Hans Brodtkorb bygde i 1786 i stil med Stiftsgården i Trondheim, Louis 16-stil, etter kongen i Frankrike. Idealet var gresk antikk, symmetri og pastellfarger. Huset hans ble bygd samtidig med og av samme snekkere som Lossiusgården på Innlandet.
Brodtkorb etablerte i 1806 det første bakeriet i Vågen. Han anla år 1800 det private gravstedet Alders Hvile, i dag ved Kirkelandet kirke. Her var det løkkebruk og sommersted. Han tok i mot sine beste forretningsforbindelser i elegant grønn silkeslåbrok på formiddagen.
